Vanne, høste, begrave & så

 
e33ef296ec4be5e57cab5d62fb23ff61.jpg

Vanne, høste, begrave og så

Denne lille setningen har blitt en slags leveregel for meg, og jeg prøver å tenke over disse fire spørsmålene hver dag:

Hva i livet mitt trenger vann?

Hva er klart til å høstes?

Hva skal begraves?

Og hvilke frø vil jeg helst så?

Å vanne handler om å gi næring. Det kan være å gi en plante vann. Å ringe til en venn. Å arbeide på et prosjekt som virkelig betyr noe for meg. Eller reparere noe som har gått i stykker. Å vanne handler om å verdsette og vedlikeholde og tilføre energi til det jeg bryr meg om, så det kan vokse seg enda større og sterkere.

Å høste handler om å ta i mot. Å la meg fylle av det livet har å gi meg. Plukke epler i hagen og blåbær i skogen, mens de er modne. Å tillate meg å ta i mot ros, omsorg, et kompliment, en belønning, en berøring, en velfortjent hvil. Å ta ordentlig betalt for arbeidet jeg gjør. Å be om hjelp og støtte når jeg trenger det. Å høste handler om å tørre å ta i mot det jeg trenger for å vokse og gro.

Å begrave handler om å gi slipp. Det kan være å gi bort ting jeg ikke har bruk for lenger eller å gi slipp på en dårlig vane. Noen ganger handler det om vinke farvel til småting; en plan som gikk i vasken eller et anfall av dårlig humør. Andre ganger er det større ting som skal slippes; en bolig, et arbeidssted, en relasjon. Å begrave kan høres brutalt ut, men det er en naturlig del av enhver syklus. Det handler om å ta avskjed med det som ikke gir næring lenger, for å gi plass til noe nytt.

Å så handler om å ta det første skrittet i retning av det nye. Det kan være å plante et tre i hagen eller å sette over en brøddeig om kvelden, så jeg kan få ferskt brød om morgenen. Det kan være å skrive de aller første setningene i en bok jeg drømmer om å skrive, kjøpe garn til en genser jeg vil strikke eller ringe til et menneske jeg lenge har hatt lyst til å se. Å så et frø handler om å gå fra idé til handling. Å ta det første skrittet - uansett hvor bittelite det er, så det jeg drømmer om kan begynne å spire frem.

Hva vil jeg vanne i dag?

Hva vil jeg høste?

Hva vil jeg begrave?

Og hva vil jeg så?

Når jeg daglig stiller meg selv disse spørsmålene, styrker det følelsen av at livet mitt er en hage, og at det er opp til meg å bestemme hva som skal vokse og gro i denne hagen. Det får livet til å føles frodig, næringsrikt og levende. Og det beste er, at når jeg hele tiden vanner, høster, begraver og sår, så er det alltid noe som blomstrer omkring meg, uansett hvilken årstid det er.

Jeg håper at du kan bruke disse tankene til noe.

Og at du får lyst til å vanne, høste, begrave og så i din egen hage - både den indre og den ytre.

(bildet øverst er malt av Nikolai Astrup)