fremmed

Noen har tilbrakt langsomme ettermiddager i denne sofaen. Noen har sett natt bli til dag i dette kjøkkenet. Noen har lest en vanvittig mengde ord i lyset fra disse høye vinduene. Noen har gått med bare tær over dette gulvet for å stoppe dryppingen fra krana. Noen har gått tom for dopapir her. Noen har svidd risen her. Noen har elsket og hatet i disse rommene, noen har forstått noe mellom disse bøkenes sider, noen har tenkt på døden i denne lenestolen, noen har lagt føttene opp på det spinkle bordet og trukket pusten dypt, noen har mistet håpet, og funnet det igjen, noen har blitt eldre her. Noen har vært for høylytt, og for stille, for ambitiøs, pompøs og beskjeden. Noen har glemt å stille vekkerklokka, noen har klippet tåneglene for korte, noen har blitt overrasket, savnet gamle dager, lengtet etter sommeren, frydet seg over snøen og langsomt sett verden vokse frem, inne i og utenfor seg selv.

…

Å være alene i et fremmet menneskes hjem.

Å innta disse rommene, som om de var mine egne.

Å tenke; her kunne jeg ha bodd. Dette kunne ha vært mitt liv.

Hva hvis jeg oppga alt det jeg normalt anser for å være meg. Mine vaner og tilbøyeligheter, klærne mine, språket mitt, interessene mine. Hva blir igjen her, hvis jeg fjerner meg fra alle forsøk på å være meg?

Jeg kikker ut gjennom de tynne blondegardinene. Den lysegule bygningen med det røde teglsteinstaket er min utsikt i dag. Det er jeg som sover på den tynne madrassen under den blå sommerdynen. Og i dag er alle bøkene i denne hylla mine. Pessoa, Lund, Fosse, Klougart, Hesse, og det store oppslagsverket om skrifttyper og bokstaver. Hvem ville jeg bli hvis jeg bare ble her? Hvis jeg låste meg inn og leste alle disse bøkene, side etter side, dag etter dag?

Jeg lar fingrene gli over bokryggene, gulvplankene, kaffekoppene. Jeg kler meg naken og står foran det store speilet i soveværelset. Jeg strekker meg etter en tanke som ligger helt tett på, men den glipper. Jeg åpner kjøleskapet og forsyner meg med et fremmed menneskes sennep, et fremmed menneskes sylteagurker, et fremmed menneskes fikensyltetøy.